Tomas Espedal

“(jeg liker godt å ligge i sengen og lytte til bråk, jeg forestiller meg ting, ser alt for meg; det minner meg om den gangen jeg var barn og foreldrene mine festet, jeg ble sendt til sengs, og her ligger jeg og hører lydene av min egen barndom, det er lyden av ensomhet og avstand, det må være fantasiens lyd, kanskje er det også skrivingens lyd)”
― Tomas Espedal, Brev

“Du har mistet dagen. Du har mistet troen på dagen, på det første og det siste, på det nye som finnes i enhver dag, som finnes i enhver begynnelse og slutt. En ny dag. Den finnes, men du ser den ikke, din dag ligner andre dager, det er fordi du allerede er død. Noe er dødt i deg. Når døde det, når døde du, var det da kjærligheten sluttet? Man kan ikke leve uten kjærlighet. Og likevel lever du, et halv-liv, et nesten-liv, et dødt-liv er det du lever.”
― Tomas Espedal, Elsken