Handlingen spenner fra 1917 og første verdenskrig, til 1935 (nåtiden). Vi opplever den grelle kontrasten mellom sjøfolkene, som med livet som innsats opprettholder Norges skipsfart i krigstider, og rederne og meklerne som lever i luksus.
(Det har kommet, og kommer flere halvlange bokanmeldelser fra min kant, og det er veldig lov å ikke orke å forholde seg til dem. Men jeg liker å kunne notere litt om boka jeg har lest før jeg begynner på neste, så da havner det her, hehe)
Ganske kult stykke, egentlig. Av det jeg har lest av Nordahl Grieg hittil, har jeg definitivt likt Nederlaget best, men begge disse stykkene har jo og en del til felles. Det er interessant å lese dramatikken til Grieg, fordi han for 100 år siden var ganske så moderne. Både politisk og formmessig. Han benytter seg av en del virkemidler som vi hele tida ser i film, som f.eks kryssklipping. Han "klipper" i tid, sted og karakterer. I tida går han sjelden særlig drastisk til verks, men nøyer seg med å klippe tilbake til da noe som står på trykk i avisen faktisk skjedde. Dette er jo et veldig effektivt virkemiddel for å bedre sette situasjonene til de forskjellige grupperingene opp mot hverandre. I Nederlaget ser vi arbeiderne, de intellektuelle på arbeidernes side, og de intellektuelle mot dem. I Vår ære og vår makt ser vi de rike skipsrederne, båtmannskapet, og spionene. Stykket er fullt av krigsopportunister, og skipsrederne har greid å tjene seg søkkrike i løpet av første verdenskrig. De snakker om klesplagg som forsvant under en torpedering, som om det var den største tragedien og ikke mennene som døde da skipet sank. Flere scener hos de rike minner egt ganske mye om EXIT. Mens de rike lurer vennene sine inn i dårlige investeringer og klager over sunken whisky, dør arbeiderne på skipene i haugevis. To tredeler inn i stykket snakker en av skipsrederne om hvordan de kan utnytte alle mennene som har mistet armer og bein under krigen. For de kan arbeide på maskinene i fabrikkene likevel, de, så lenge de har en arm som er i orden. Dessuten kan man gi dem lavere lønn, for de er sjeleglade bare for å få jobb. Syke greier, selvfølgelig, men det er jo sånn fremdeles. Selv om vi for det jeg vet har flytta slikt arbeid ut av landet, har vi ikke flytta det ut av verden. Bare ut av syne. Så Vår ære og vår makt er på ingen måte bortkasta lesing. Det er faktisk veldig relevant. Dessverre.
Interessant og inspirerende møte med Nordahl Griegs forfatterskap. Et stykke som godt kunne vært skrevet i dag, til tross for å omhandle noe som skjedde mer enn 100 år siden.
Underholdene lesing om to grupper av mennesker som hadde totalt ulike livssituasjoner i 1935. Handlingen er lagt til 1. verdenskrig.
På den ene siden møter vi sjøfolkene som er fylt av angst, fattige og lever i frykt for torpedering. På motsatt side står de rike skipsrederne med champagne i hånden, og tjener seg søkkrike på varehandel til Tyskland og Storbritannia. En handel som sjøfolkene risikerte sine liv ved å frakte.
Kontrastene er store, og det rettes søkelys mot skipsredernes forkastelige menneskesyn og umoral. De spekulerer i aksjer og forsikrer sine skip, samtidig som de hardtarbeidende sjøfolkene befinner seg skudd-sonen, ombord i skip som motstandere på alle kanter forsøker å senke.
Vi får som lesere historisk innsikt i hvordan sjøfolkene ble behandlet og hvordan døden herjet blant nordmenn, til tross for vår nøytrale posisjon i krigen.
A classic, timeless drama of the struggles of the poor who risk their lives and health for the wealth of the rich. Set in Bergen, Norway in the 1900s. Still has impact.