What do you think?
Rate this book
Ravneringene #2
Råta
Tenk deg å være jaget i en ukjent verden. Uten identitet. Uten familie. Uten penger. Alt du har er en menneskejeger, en likfødt, og en grim, gryende visshet om hvem du er.
Hirka er strandet i en døende verden, dratt mellom menneskejegere, likfødte og lengselen etter Rime, vennen hun ville gitt alt for å se igjen. I vår urbane virkelighet er hun fritt vilt. Men kampen for å overleve blekner mot det som kommer, når hun innser hvem hun er. Kilden til råta har tørstet etter frihet i tusen år. En frihet bare Hirka kan gi.
Dette er oppfølgeren til den kritikerroste fantasysuksessen Odinsbarn. I Råta møter vi grådighet, dødsfrykt og hevn. det er den andre av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.
Hirka er strandet i en døende verden, dratt mellom menneskejegere, likfødte og lengselen etter Rime, vennen hun ville gitt alt for å se igjen. I vår urbane virkelighet er hun fritt vilt. Men kampen for å overleve blekner mot det som kommer, når hun innser hvem hun er. Kilden til råta har tørstet etter frihet i tusen år. En frihet bare Hirka kan gi.
Dette er oppfølgeren til den kritikerroste fantasysuksessen Odinsbarn. I Råta møter vi grådighet, dødsfrykt og hevn. det er den andre av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.
504 pages, Hardcover
First published October 14, 2014
181 people are currently reading
3771 people want to read
About the author
Siri Pettersen
15 books1,516 followersSiri was born in 1971, under the northern lights of Norway, with a severely overactive imagination. It survived countless attacks from the outside world, rendering her an expert escapist, frolicking in a wide range of media: Design, web, comics, illustration, animation and text. Anything for a good story. In 2002 she won a national comic contest with "Anticlimax", the comic strip that made her "Newcomer of the year" in the Norwegian Sproing Awards. Siri has worked as an Art Director for many years, but she is now writing full time, devoted to her fantastical worlds.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 655 reviews
August 21, 2017
Tak a teď... Kde je třetí díl? >:(
March 4, 2016
Spenningsnivået på denne boka var skyhøyt fra første sida til jeg lukket boka. Jeg ble helt utmattet når jeg ble ferdig med den, og kjenner det kommer til å gjøre vondt for "feelsan" mine når jeg åpner "Evna" og leser avslutningen på denne fantastiske reisen.
Helt vanvittig hvordan Siri kan skrive noe så gripende, mørkt og gøy! Jeg elsker det!
Helt vanvittig hvordan Siri kan skrive noe så gripende, mørkt og gøy! Jeg elsker det!
March 28, 2017
4.5 stjerner. // Åh! For en fantastisk bra oppfølger. Jeg er helt frelst. Dette er så interessant, annerledes og spennende lesing, og på et punkt i boken fikk jeg faktisk riiiimelig panikk, og det skjer ikke så altfor ofte når jeg leser bøker. Flyten og språket er så utrolig bra, og det var gøy å bli presentert for enda mer nytt. Jeg opplever den heller ikke som forutsigbar, så jeg blir ofte overrasket. Ellers er jeg fortsatt utrolig glad i karakterene. Litt ekstra i Rime, kanskje. Nei, jeg vet egentlig ikke hva jeg skal skrive, så jeg får heller komme tilbake og skrive litt mer utfyllende en annen dag.
En ting til kan jeg i hvert fall si, og det er at jeg bare elsker denne serien. Så original og annerledes. Den havnet raskt på listen min over favoritter, og nå venter jeg enormt spent på Evna, og må heldigvis ikke vente så altfor lenge. Hurra! ♡
En ting til kan jeg i hvert fall si, og det er at jeg bare elsker denne serien. Så original og annerledes. Den havnet raskt på listen min over favoritter, og nå venter jeg enormt spent på Evna, og må heldigvis ikke vente så altfor lenge. Hurra! ♡
July 25, 2022
Ich würde sagen, mir fehlen hier irgendwie die Worte ... zum einen ist es echt schwierig, etwas über den zweiten Band zu sagen, ohne zu spoilern, zum anderen sind die Ideen, die Entwicklungen der Handlung sowie der Charaktere, so ungewöhnlich und überraschend gewesen, dass ich gar nicht weiß, was ich dazu sagen soll. Das muss alles erst etwas sacken.
Mir war von vornherein klar, dass ich mich hier auf etwas ganz ausgefallenes einlasse, etwas besonderes - und auch beim ersten Band war es so, dass ich erst nach einigen Tagen gemerkt habe, wie sehr mich die Geschichte beeindruckt! Man rechnet einfach nicht mit dem, was hier passiert und wird da so unvermutet konfrontiert - und darauf muss man sich erstmal einlassen können. Ich musste das erstmal für mich realisieren und fand es am Ende wirklich sehr genial!
Während wir im ersten Band die beiden Protagonisten Hirka und Rime in einem (relativ) typischen, mythologisch angehauchten High Fantasy Setting begleiten, entwickelt sich jetzt eine Änderung, die sich schon angebahnt und die man sicher vermutet hat.
Leider bin ich in der nordischen Mythologie nicht so bewandert und weiß nur das wenige, was die meisten wohl schon gehört haben, deshalb entgehen mir hier bestimmt einige Details. Dennoch spürt man deutlich die sagenumwobenen Überlieferungen, den Glauben an uralte Mächte und die Verflechtung von Mythen - und wie diese immer wieder in falschem Ehrgeiz verbogen werden. Wie das ganze mit Steinkreisen zusammenhängt finde ich total faszinierend!
Es werden viele Themen angeschnitten, die im Hintergrund präsent sind - so z. B. dass sich Geschichte im Laufe der Jahre verändert, da die Erinnerungen nie gleich bleiben, dass der Glaube Berge versetzen kann und man die Hoffnung nie aufgeben darf. Aber es geht auch um Ausgrenzung, Vorurteile und Misstrauen, mit denen ja vor allem Hirka sehr zu kämpfen hat.
Was sie jetzt über ihre Herkunft erfährt macht es nicht einfacher, aber die Entscheidung leichter, was nun für sie zu tun ist.
Auch Rime muss sich seiner Verantwortung und neuen Anforderungen stellen - und damit Wege beschreiten, die er nie zu sehen gehofft hat.
Es wird wieder abwechselnd aus Sicht der beiden erzählt und so kann man ihre getrennten Pfade sehr gut nachvollziehen. Spannung ist immer wieder gegeben mit kleinen Cliffhangern an den Kapitelenden und auch mit den neuen Figuren, mit denen sie es zu tun bekommen.
Jeder scheint sich selbst der nächste und niemandem kann man trauen - Hirka hat hier wirklich eine Menge durchzustehen, während sie eigentlich sich selbst finden sollte. Völlig verloren stärkt sie sich aber dadurch, dass sie weiter durchhält und bleibt bei ihrer Überzeugung als Heilerin.
Rime allerdings, der starke und mächtige Kämpfer, kommt an seine Grenzen. Der Verrat, die Intrigen, die Ränke des Rates, gegen die er vorgehen muss, verlangen Entscheidungen, die sein Leben für immer verändern werden.
Ich habe diese Fortsetzung mit Spannung gelesen, mit vielen Überraschungen über die Entwicklungen und neuen Konflikte und war völlig gebannt von den vielen Verstrickungen, die alle aber in sich schlüssig sind und von der Autorin perfekt verwoben.
Das Ende ging mir dann fast etwas zu schnell. Daran merkt man, dass ich diese Geschichte nicht so einfach loslassen will ;) Jedenfalls freu ich mich jetzt wirklich sehr auf den Abschlussband!
Weltenwanderer
Mir war von vornherein klar, dass ich mich hier auf etwas ganz ausgefallenes einlasse, etwas besonderes - und auch beim ersten Band war es so, dass ich erst nach einigen Tagen gemerkt habe, wie sehr mich die Geschichte beeindruckt! Man rechnet einfach nicht mit dem, was hier passiert und wird da so unvermutet konfrontiert - und darauf muss man sich erstmal einlassen können. Ich musste das erstmal für mich realisieren und fand es am Ende wirklich sehr genial!
Während wir im ersten Band die beiden Protagonisten Hirka und Rime in einem (relativ) typischen, mythologisch angehauchten High Fantasy Setting begleiten, entwickelt sich jetzt eine Änderung, die sich schon angebahnt und die man sicher vermutet hat.
Leider bin ich in der nordischen Mythologie nicht so bewandert und weiß nur das wenige, was die meisten wohl schon gehört haben, deshalb entgehen mir hier bestimmt einige Details. Dennoch spürt man deutlich die sagenumwobenen Überlieferungen, den Glauben an uralte Mächte und die Verflechtung von Mythen - und wie diese immer wieder in falschem Ehrgeiz verbogen werden. Wie das ganze mit Steinkreisen zusammenhängt finde ich total faszinierend!
Es werden viele Themen angeschnitten, die im Hintergrund präsent sind - so z. B. dass sich Geschichte im Laufe der Jahre verändert, da die Erinnerungen nie gleich bleiben, dass der Glaube Berge versetzen kann und man die Hoffnung nie aufgeben darf. Aber es geht auch um Ausgrenzung, Vorurteile und Misstrauen, mit denen ja vor allem Hirka sehr zu kämpfen hat.
Was sie jetzt über ihre Herkunft erfährt macht es nicht einfacher, aber die Entscheidung leichter, was nun für sie zu tun ist.
Auch Rime muss sich seiner Verantwortung und neuen Anforderungen stellen - und damit Wege beschreiten, die er nie zu sehen gehofft hat.
Es wird wieder abwechselnd aus Sicht der beiden erzählt und so kann man ihre getrennten Pfade sehr gut nachvollziehen. Spannung ist immer wieder gegeben mit kleinen Cliffhangern an den Kapitelenden und auch mit den neuen Figuren, mit denen sie es zu tun bekommen.
Jeder scheint sich selbst der nächste und niemandem kann man trauen - Hirka hat hier wirklich eine Menge durchzustehen, während sie eigentlich sich selbst finden sollte. Völlig verloren stärkt sie sich aber dadurch, dass sie weiter durchhält und bleibt bei ihrer Überzeugung als Heilerin.
Rime allerdings, der starke und mächtige Kämpfer, kommt an seine Grenzen. Der Verrat, die Intrigen, die Ränke des Rates, gegen die er vorgehen muss, verlangen Entscheidungen, die sein Leben für immer verändern werden.
Ich habe diese Fortsetzung mit Spannung gelesen, mit vielen Überraschungen über die Entwicklungen und neuen Konflikte und war völlig gebannt von den vielen Verstrickungen, die alle aber in sich schlüssig sind und von der Autorin perfekt verwoben.
Das Ende ging mir dann fast etwas zu schnell. Daran merkt man, dass ich diese Geschichte nicht so einfach loslassen will ;) Jedenfalls freu ich mich jetzt wirklich sehr auf den Abschlussband!
Weltenwanderer
October 27, 2015
Redan klar. Det sa swoosh! så var boken slut.
Hur ska jag stå ut till nästa bok kommer?
Konsekvens av boken 1: Jag ska börja göra egen, ekologisk hudvård som jag velat göra så länge!
konsekvens av boken 2: Ska ta tag i det där studiet av Sveriges läkeväxter, vet en del redan men behöver lära mig ALLT.
Konsekvens av boken 3: HHHHHHHHHHHHHHHH
När samhällskritik som är så snygg smyger in sig i en fantasy-bok blir jag lycklig. När den kvinliga huvudkaraktären visar att hon är ÄNNU MER badass än i första boken blir jag lycklig. När alla känslor är huller ombuller och saker är organiska och inget är som en trodde då BLIR JAG LYCKLIG.
Slut på recension.
Hur ska jag stå ut till nästa bok kommer?
Konsekvens av boken 1: Jag ska börja göra egen, ekologisk hudvård som jag velat göra så länge!
konsekvens av boken 2: Ska ta tag i det där studiet av Sveriges läkeväxter, vet en del redan men behöver lära mig ALLT.
Konsekvens av boken 3: HHHHHHHHHHHHHHHH
När samhällskritik som är så snygg smyger in sig i en fantasy-bok blir jag lycklig. När den kvinliga huvudkaraktären visar att hon är ÄNNU MER badass än i första boken blir jag lycklig. När alla känslor är huller ombuller och saker är organiska och inget är som en trodde då BLIR JAG LYCKLIG.
Slut på recension.
April 16, 2021
Nebýt konce, jdu asi ještě níž. Tohle byla vycpávka. Vycpávka autorkou, která umí psát.
Siri si jenom připravovala půdu a bylo to cítit z každé kapitoly. Hirka bez Rimeho a Rime bez Hirky úplně nefungovali. Stefan byl naprosto zbytečná, věkově a schopnostně nevyvážená postava.
Že se kruhy světů uzavřou a bude to dávat smysl, je samozřejmý, ale subjektivně mi vůbec nesedl formát míchání fantasy světů s naším světem. Bylo mi to strašně nesympatický a na překážku. Ale palec nahoru za prohlubování jádra a hrátky s morálním kompasem a myšlenkami na to, kdo že je ve skutečnosti ten záporák.
Koncem to začalo, koncem to skoční. Takže díky konci se ale sakra těším na trojku.
Siri si jenom připravovala půdu a bylo to cítit z každé kapitoly. Hirka bez Rimeho a Rime bez Hirky úplně nefungovali. Stefan byl naprosto zbytečná, věkově a schopnostně nevyvážená postava.
Že se kruhy světů uzavřou a bude to dávat smysl, je samozřejmý, ale subjektivně mi vůbec nesedl formát míchání fantasy světů s naším světem. Bylo mi to strašně nesympatický a na překážku. Ale palec nahoru za prohlubování jádra a hrátky s morálním kompasem a myšlenkami na to, kdo že je ve skutečnosti ten záporák.
Koncem to začalo, koncem to skoční. Takže díky konci se ale sakra těším na trojku.
January 16, 2015
The only thing I didn't like with this book is that it had an end.
Even the names in the book are totally amazing.
The NeXT book can't come fast enough!(Et merke til deg om du skynder deg)
Even the names in the book are totally amazing.
The NeXT book can't come fast enough!(Et merke til deg om du skynder deg)
January 20, 2021
After having read a fantasy series or two (or ten), I'm always a bit afraid that everything will change in the second book, that it will be a bit too much. As I started Råta, I feared that this was the case with Ravneringene. I was sceptical of the change of setting, that the book would lose its magic, but luckily, I was wrong!
Råta is a wonderful book, and I loved the new characters in addition to further exploration of the ones already familiar to the reader. I have also chosen Hirka as my new spirit animal, and I can't wait to see what comes next! Evna, here I come!
#2: Audiobook.
Råta is a wonderful book, and I loved the new characters in addition to further exploration of the ones already familiar to the reader. I have also chosen Hirka as my new spirit animal, and I can't wait to see what comes next! Evna, here I come!
#2: Audiobook.
October 19, 2018
Co to jako mělo znamenat, celá ta druhá polovina knihy?! Každá kapitola něčím překvapující, celá druhá poloviny knihy strhující a neskutečně překvapivá veškerými dějovými zvraty. No sakra, jaký bude finále??
January 15, 2016
Like this a lot! Can't wait for the next book!
Review in Swedish at Boktycke.
Review in Swedish at Boktycke.
May 22, 2020
Odinskind was already a great book, but I think Siri Pettersen improved enormously as an author with Fäulnis. This book, introducing new and interesting characters, gripped me from chapter one and that doesn’t happen that often to me. The story is told through Rime’s, Hirka’s and one of the Nabyrn’s eyes, but I won’t write that much about the latter, because of spoilers. Hirka continues to grow even more throughout this book and I didn’t even think it was possible. The thing with YA, in my opinion, is: All those books have those badass heroines that are badass just because they kick ass. But strength is more than the ability to kill a foe in 100 different ways, and Hirka is a perfect example. She’s a healer and she stays true to her profession, even if her choices mean danger for herself. Rime, on the other hand, loses himself in this book, in my opinion. It’s kind of like watching him descending. And while I understand many of his actions, it still hurts. But it’s also brilliant, because I don’t want to read about picture perfect characters. I want to read about characters that feel real, and all those people that Siri Pettersen let come to life through her book do just that. Really, this is how a book should be. And the writing is so … I don’t know, quiet and in depth, impressing in a humble way? Definitely different, but the best kind of different.
September 15, 2021
Po poslechu napodruhé snižuju hodnocení. Bylo to mnohem zdlouhavější a vycpávovější, než si pamatuju. Ale autorka prostě umí psát, je to plné myšlenek a miluju ty postavy...
Takže z 4,5/5 na 3,5/5*
Kompletní původní recenzi najdete na mém blogu.
Recenze audioknihy k přečtení tady.
Takže z 4,5/5 na 3,5/5*
Kompletní původní recenzi najdete na mém blogu.
Recenze audioknihy k přečtení tady.
April 10, 2017
This review was originally posted on (un)Conventional Bookviews
Råta showed new facets of Hirka, things she didn't even know about herself. Her strength was much more than anyone could have anticipated.
Råta was more intense in some ways than Odinsbarn was. And at the same time, the secondary characters didn't wow me the same way. They were complex, for sure, but I didn't care for them the same way. Hirka, however, blew me away. The way she has grown from the beginning of Odinsbarn is nothing short of amazing. The epic-ness of Ravneringene, however, isn't as strong here as it was in the first book, and I felt like Råta suffered slightly from second book syndrome.
Part of this may have been because the story was slower paced, and it was set in 'our' world, which, you know, isn't all that ;) so even with the new discoveries, I wasn't as enchanted as I was with Odinsbarn.
The writing was still amazing, though, and I found Hirka to be as compelling a heroine as she was before, strong and worthy. Always ready to fight for the greater good, even at the detriment of her own happiness.
Her eyes felt swollen, and she remembered crying. That wasn't fair. Waking up was supposed to be new. No memories, at least for a little while.
She knew she should be careful, but it all felt so meaningless. What did it matter if one got lost in a city, when one was lost in a world?
Her hands had small wrinkles. As if they had shrunk a bit, without taking the skin with them. It was arresting to watch people age.
Råta showed new facets of Hirka, things she didn't even know about herself. Her strength was much more than anyone could have anticipated.
Råta was more intense in some ways than Odinsbarn was. And at the same time, the secondary characters didn't wow me the same way. They were complex, for sure, but I didn't care for them the same way. Hirka, however, blew me away. The way she has grown from the beginning of Odinsbarn is nothing short of amazing. The epic-ness of Ravneringene, however, isn't as strong here as it was in the first book, and I felt like Råta suffered slightly from second book syndrome.
Part of this may have been because the story was slower paced, and it was set in 'our' world, which, you know, isn't all that ;) so even with the new discoveries, I wasn't as enchanted as I was with Odinsbarn.
The writing was still amazing, though, and I found Hirka to be as compelling a heroine as she was before, strong and worthy. Always ready to fight for the greater good, even at the detriment of her own happiness.
Her eyes felt swollen, and she remembered crying. That wasn't fair. Waking up was supposed to be new. No memories, at least for a little while.
She knew she should be careful, but it all felt so meaningless. What did it matter if one got lost in a city, when one was lost in a world?
Her hands had small wrinkles. As if they had shrunk a bit, without taking the skin with them. It was arresting to watch people age.
October 13, 2014
Herregud.. Hvem skulle trodd at Råta kunne leve opp til de skyhøye forventningene jeg hadde etter Odinsbarn - og vel så det? Ville virkelig ikke at den skulle ta slutt, og opplever nå et alvorlig tilfelle av bokabstinenser. Godt jobba Siri Pettersen.
May 30, 2016
Mahtava jatko-osa! Juuri sopivasti uutta ihmeteltävää ja tyydyttävästi paljastuksia sekä henkilöhahmojen avautumisia. Viimeistä osaa jännittyneenä odotellen...
June 20, 2017
4,5/5*
July 17, 2017
O moc lepší než první díl! Jsem nadšená! :)
April 2, 2019
- 4 stelle e mezzo ⭐⭐⭐⭐ 1/2 -
Nonostante abbia dovuto prenderlo-mollarlo varie volte per dare la priorità ad altre letture, l'ho amato quanto il primo. Qua in particolare sono riuscita ad apprezzare molto di più i personaggi. Per fortuna che il terzo uscirà tra solo un mese, non potrei aspettare di più!
Rece -> https://ilconfinedeilibri.blogspot.co...
Nonostante abbia dovuto prenderlo-mollarlo varie volte per dare la priorità ad altre letture, l'ho amato quanto il primo. Qua in particolare sono riuscita ad apprezzare molto di più i personaggi. Per fortuna che il terzo uscirà tra solo un mese, non potrei aspettare di più!
Rece -> https://ilconfinedeilibri.blogspot.co...
August 9, 2016
Det er ikke bare lett å vinne meg over med norsk fantasy. Jeg har stort sett lest mine bøker på engelsk siden midten av nitti-tallet og synes ofte begreper høres malplasserte ut på norsk. Samtidig er dette bok 2 i en serie - bok nummer to er ofte den dårligste i serien ettersom den bare flytter brikker på plass.
"Men dengang ei!" sa Tordenskjold (visstnok).
Problemet med klein fantasy-norsk omgås elegant ved et dypdykk i norrønt språk, og språket passer til settingen i Ymslanda. Og nå som det som trengs av info-dumping er unnagjort i bok en, kan forfatteren boltre seg i handling og fremdrift. Denne boka har helt glemt at den skal være den litt anonyme og kjedelige broen mellom bok en og tre. Etter den noe obligatorisk skumle prologen (en stolt sjangertradisjon) hiver vi oss rett inn i handling med en klipping mellom Rime og Hirkas scener som vi er mer vant til fra heseblesende filmer enn fra mer satte fantasybøker.
Det virker. Det er lite dødtid i boka, og klippingen skaper en reel følelse av hastverk og impending DOOOM!
Det er en bok det er greit å ikke avsløre altfor mange detaljer om, men Hirka er en herlig skrevet karakter og historien er nok hakket bedre skrevet enn bok 1. Snadder, med andre ord.
Rime forvirrer meg litt som karakter. Han veksler veldig for mellom modem og umoden og jeg klarer ikke helt å forstå drivkraften hans. Spent på hvordan han utvikler seg videre i bok 3.
Jeg koste meg med boka og pløyde igjennom i to store jafser. Anbefales
"Men dengang ei!" sa Tordenskjold (visstnok).
Problemet med klein fantasy-norsk omgås elegant ved et dypdykk i norrønt språk, og språket passer til settingen i Ymslanda. Og nå som det som trengs av info-dumping er unnagjort i bok en, kan forfatteren boltre seg i handling og fremdrift. Denne boka har helt glemt at den skal være den litt anonyme og kjedelige broen mellom bok en og tre. Etter den noe obligatorisk skumle prologen (en stolt sjangertradisjon) hiver vi oss rett inn i handling med en klipping mellom Rime og Hirkas scener som vi er mer vant til fra heseblesende filmer enn fra mer satte fantasybøker.
Det virker. Det er lite dødtid i boka, og klippingen skaper en reel følelse av hastverk og impending DOOOM!
Det er en bok det er greit å ikke avsløre altfor mange detaljer om, men Hirka er en herlig skrevet karakter og historien er nok hakket bedre skrevet enn bok 1. Snadder, med andre ord.
Rime forvirrer meg litt som karakter. Han veksler veldig for mellom modem og umoden og jeg klarer ikke helt å forstå drivkraften hans. Spent på hvordan han utvikler seg videre i bok 3.
Jeg koste meg med boka og pløyde igjennom i to store jafser. Anbefales
August 9, 2023
Second time reading:
(The book has been translated to English, so I'll switch languages)
Phenomenal! This world keeps getting more and more complex and I'm so goddamned intrigued by it!! I can't mention anything because it'll spoil events from both this and the first book, but it's SO GOOD. I can't wait to finally find out how this trilogy wraps up, cuz spoiler alert: I didn't read book 3 back in 2019 when I read this for the first time. Hehe. But the time has come! I'll finally have answers.
First time reading:
(Review in Norwegian, since the book is in Norwegian and also unavailable in English)
Wow! Denne boka sugde meg inn og slapp ikke taket før den var ferdig. Jeg husker at jeg ønsket meg litt mer fra bok 1, og at jeg var litt bekymret siden det tok meg lang tid å komme meg inn i verdenen. Vel, bok 2 har både mer og vel så det! Dessuten er jeg så langt inne i verden nå at jeg ikke klarer å gjøre noe annet enn å hoppe rett inn i bok 3! Råta var spennende, underholdende og fantastisk bra. Jeg digger verdenene som Siri Pettersen har skapt i dette universet, og jeg er umåtelig spent på hvordan hun skal runde av denne triologien.
(The book has been translated to English, so I'll switch languages)
Phenomenal! This world keeps getting more and more complex and I'm so goddamned intrigued by it!! I can't mention anything because it'll spoil events from both this and the first book, but it's SO GOOD. I can't wait to finally find out how this trilogy wraps up, cuz spoiler alert: I didn't read book 3 back in 2019 when I read this for the first time. Hehe. But the time has come! I'll finally have answers.
First time reading:
(Review in Norwegian, since the book is in Norwegian and also unavailable in English)
Wow! Denne boka sugde meg inn og slapp ikke taket før den var ferdig. Jeg husker at jeg ønsket meg litt mer fra bok 1, og at jeg var litt bekymret siden det tok meg lang tid å komme meg inn i verdenen. Vel, bok 2 har både mer og vel så det! Dessuten er jeg så langt inne i verden nå at jeg ikke klarer å gjøre noe annet enn å hoppe rett inn i bok 3! Råta var spennende, underholdende og fantastisk bra. Jeg digger verdenene som Siri Pettersen har skapt i dette universet, og jeg er umåtelig spent på hvordan hun skal runde av denne triologien.
March 16, 2019
Nový svět. Nové postavy. Nový cíl. A to všechno dostala Pettersen na neuvěřitelnou úroveň!
Nemusím vás ani přesvědčovat, abyste si přečetli druhý díl úžasné série Havraní kruhy, neboť kdo četl Ódinovo dítě, tak neváhá :) Jenom mé srdce k Hirce a Rimemu pláče :(( Siri, co mi to děláš?
Už se těším, až si přečtu poslední díl!! Chci konec, který nebude klišé (a to samozřejmě nebude ♥)
Btw prosím, ať někdo opraví ty Havranní kruhy na Havraní. Vypadá to strašně.
Nemusím vás ani přesvědčovat, abyste si přečetli druhý díl úžasné série Havraní kruhy, neboť kdo četl Ódinovo dítě, tak neváhá :) Jenom mé srdce k Hirce a Rimemu pláče :(( Siri, co mi to děláš?
Už se těším, až si přečtu poslední díl!! Chci konec, který nebude klišé (a to samozřejmě nebude ♥)
Btw prosím, ať někdo opraví ty Havranní kruhy na Havraní. Vypadá to strašně.
November 29, 2014
A book so different from the first, and I loved it. It was exciting how the story surprised and engulfed me. Whw Hirka experienced human world was touching. The stories were credible and convincing. The book swallowed me whole and I'm sad that I have to wait for the next!
September 3, 2019
Na to, že jsem se druhého dílu bála, mi přišel mnohem lepší než první :)
June 3, 2018
I’m sooooo happy!
Grazie Siri per aver scritto questo romanzo… e questa serie!
Certo, quest’anno a causa di problemi di forza maggiore non ho letto molto, ma finalmente sono riuscita a sentirmi soddisfatta nel terminare una lettura. Il che mi fa andare su di giri come se mi fossi pesantemente drogata, ma son dettagli…
Anyway, Il Marciume è il degno successore de La Figlia di Odino, se non meglio!
Nonostante l’ambientazione non fosse proprio tra le mie preferite (anche se il modo di Hirka di vedere il nostro mondo è fenomenale e veritiero), non ho potuto fare a meno di godermi ogni singola frase e immergermi in questa avventura senza tempo. (Anche se qualcuno dovrebbe tirare le orecchie agli editor perché nella stampa ci sono diversi errori. No no, non va bene u.u)
E, difatti, uno dei motivi per cui sto amando questa serie è proprio grazie al suo reinventarsi.
Quante volte abbiamo letto trilogie o saghe che, sebbene la storia progredisse, apparivano sullo stesso piano? Troppe, ve la faccio facile.
Siri invece ci regala due romanzi quasi del tutto opposti.
Se nel volume precedente Hirka era una ragazzina senza poteri, senza forza, in balia del fato, in questo diviene padrona del suo destino, una condottiera, una liberatrice. Colei che ha più potere. E questa cosa l’ho adorata infinitamente.
Ok, questa recensione risulterà un po’ ripetitiva, me ne rendo conto, ma che ci posso fare?
Il suo personaggio ha subito una crescita non indifferente, che l’ha cambiata profondamente rispetto a come la ricordavamo. Ma, se lei si è voluta, lo stesso non si può dire di Rime.
Per tutto il romanzo mi è sembrato la principessa che attende sospirando il suo principe azzurro. E questa cosa mi ha abbastanza annoiata. Ok, questa involuzione è voluta per preparare la storia a ciò che verrà in seguito, ma è stato abbastanza frustrante vedere un personaggio così passionale e volenteroso, perso e confuso. Per non parlare di che cosa combina… Ossignore…
La comparazione tra lui e Hirka serve a bilanciare la storia, per cui chissà come si risolveranno le cose tra loro.
Sempre SE si risolveranno…
*inizia con le paranoie*
Ma parliamo un attimo anche dei nuovi personaggi.
Tra alti e bassi, Stefan si è fatto valere. Cacciatore dei portatori del marciume, quest’uomo dai mille tormenti e dalle mille paranoie è riuscito a fare la cosa giusta all’ultimo, a eccezione di qualcun altro. Inizialmente non mi attirava molto come personaggio, ma alla fine mi sono dovuta ricredere. Dopotutto è lui che scorrazza Hirka e Naiell per mezza Europa e si affeziona alla nostra cara guaritrice.
Per di più, non ho potuto fare a meno di dargli 1000 punti quando regala a Hirka la maglietta: “Sono sopravvissuta ad un’apocalisse zombie”. Geniale. Fin troppo geniale XD
E ora vediamo appunto il Veggente.
Ci sono rimasta malissimo quando Kuro è morto, ma ancora di più quando Naiell è uscito dalla sua carcassa.
WTF???
Tuttavia, devo ammetterlo: all’inizio lo shippavo con Hirka.
Ma solo finché non ho scoperto chi era in realtà. Ovvio. Ed ero tipo: “libro… cosa minkia mi fai pensare? Ora rimarrò sconvolta a vita.”
Vi prego, ditemi che non ero l’unica.
Dopotutto, l’idea sarebbe stata anche originale. Una ragazza e un Orbo… Peccato poi che la realtà è stata ben diversa.
Piccola parentesi va ad Allegra e Damayanti.
Non ho sopportato entrambe, ma alla fine Damayanti non aveva proprio delle cattive attenzioni. Si era solo cotta da ambi i lati per Rime, ma alla fine si sa dove se l’è preso.
Ultima, ma non meno importante, è la figura di Graal. È proprio grazie a lui se questo romanzo ha una marcia in più.
Non solo per via del suo legame con Hirka, ma per la sua storia.
Prendete tutto quello che avete capito in La Figlia di Odino e buttatolo in un cassonetto, perché l’origine degli Orbi e del Veggente è ben più complessa e sanguinaria. E, nonostante ciò, fila che è una meraviglia.
Siri fa miracoli.
E per il momento mi fermo qui.
Non voglio come sempre spoilerarvi la storia dall’inizio alla fine (sebbene ho già fatto fin troppi spoiler), ma sappiate che se inizierete questa saga non ve ne pentirete.
Non solo è originale, magica, misteriosa e con antiche radici nella mitologia norrena, ma ha una storia complessa, profonda e piena di sentimento. E non si parla solo di amore in senso romantico. Ci mancherebbe solo questo.
Per concludere, Il Marciume è un romanzo degno di gloria e onori, che riesce a reinventarsi e a tenere un ritmo serrato e coinvolgente.
Super consigliato!
Grazie Siri per aver scritto questo romanzo… e questa serie!
Certo, quest’anno a causa di problemi di forza maggiore non ho letto molto, ma finalmente sono riuscita a sentirmi soddisfatta nel terminare una lettura. Il che mi fa andare su di giri come se mi fossi pesantemente drogata, ma son dettagli…
Anyway, Il Marciume è il degno successore de La Figlia di Odino, se non meglio!
Nonostante l’ambientazione non fosse proprio tra le mie preferite (anche se il modo di Hirka di vedere il nostro mondo è fenomenale e veritiero), non ho potuto fare a meno di godermi ogni singola frase e immergermi in questa avventura senza tempo. (Anche se qualcuno dovrebbe tirare le orecchie agli editor perché nella stampa ci sono diversi errori. No no, non va bene u.u)
E, difatti, uno dei motivi per cui sto amando questa serie è proprio grazie al suo reinventarsi.
Quante volte abbiamo letto trilogie o saghe che, sebbene la storia progredisse, apparivano sullo stesso piano? Troppe, ve la faccio facile.
Siri invece ci regala due romanzi quasi del tutto opposti.
Se nel volume precedente Hirka era una ragazzina senza poteri, senza forza, in balia del fato, in questo diviene padrona del suo destino, una condottiera, una liberatrice. Colei che ha più potere. E questa cosa l’ho adorata infinitamente.
Ok, questa recensione risulterà un po’ ripetitiva, me ne rendo conto, ma che ci posso fare?
Il suo personaggio ha subito una crescita non indifferente, che l’ha cambiata profondamente rispetto a come la ricordavamo. Ma, se lei si è voluta, lo stesso non si può dire di Rime.
Per tutto il romanzo mi è sembrato la principessa che attende sospirando il suo principe azzurro. E questa cosa mi ha abbastanza annoiata. Ok, questa involuzione è voluta per preparare la storia a ciò che verrà in seguito, ma è stato abbastanza frustrante vedere un personaggio così passionale e volenteroso, perso e confuso. Per non parlare di che cosa combina… Ossignore…
La comparazione tra lui e Hirka serve a bilanciare la storia, per cui chissà come si risolveranno le cose tra loro.
Sempre SE si risolveranno…
*inizia con le paranoie*
Ma parliamo un attimo anche dei nuovi personaggi.
Tra alti e bassi, Stefan si è fatto valere. Cacciatore dei portatori del marciume, quest’uomo dai mille tormenti e dalle mille paranoie è riuscito a fare la cosa giusta all’ultimo, a eccezione di qualcun altro. Inizialmente non mi attirava molto come personaggio, ma alla fine mi sono dovuta ricredere. Dopotutto è lui che scorrazza Hirka e Naiell per mezza Europa e si affeziona alla nostra cara guaritrice.
Per di più, non ho potuto fare a meno di dargli 1000 punti quando regala a Hirka la maglietta: “Sono sopravvissuta ad un’apocalisse zombie”. Geniale. Fin troppo geniale XD
E ora vediamo appunto il Veggente.
Ci sono rimasta malissimo quando Kuro è morto, ma ancora di più quando Naiell è uscito dalla sua carcassa.
WTF???
Tuttavia, devo ammetterlo: all’inizio lo shippavo con Hirka.
Ma solo finché non ho scoperto chi era in realtà. Ovvio. Ed ero tipo: “libro… cosa minkia mi fai pensare? Ora rimarrò sconvolta a vita.”
Vi prego, ditemi che non ero l’unica.
Dopotutto, l’idea sarebbe stata anche originale. Una ragazza e un Orbo… Peccato poi che la realtà è stata ben diversa.
Piccola parentesi va ad Allegra e Damayanti.
Non ho sopportato entrambe, ma alla fine Damayanti non aveva proprio delle cattive attenzioni. Si era solo cotta da ambi i lati per Rime, ma alla fine si sa dove se l’è preso.
Ultima, ma non meno importante, è la figura di Graal. È proprio grazie a lui se questo romanzo ha una marcia in più.
Non solo per via del suo legame con Hirka, ma per la sua storia.
Prendete tutto quello che avete capito in La Figlia di Odino e buttatolo in un cassonetto, perché l’origine degli Orbi e del Veggente è ben più complessa e sanguinaria. E, nonostante ciò, fila che è una meraviglia.
Siri fa miracoli.
E per il momento mi fermo qui.
Non voglio come sempre spoilerarvi la storia dall’inizio alla fine (sebbene ho già fatto fin troppi spoiler), ma sappiate che se inizierete questa saga non ve ne pentirete.
Non solo è originale, magica, misteriosa e con antiche radici nella mitologia norrena, ma ha una storia complessa, profonda e piena di sentimento. E non si parla solo di amore in senso romantico. Ci mancherebbe solo questo.
Per concludere, Il Marciume è un romanzo degno di gloria e onori, che riesce a reinventarsi e a tenere un ritmo serrato e coinvolgente.
Super consigliato!
This entire review has been hidden because of spoilers.
May 4, 2022
Book 2 of Siri Pettersen's The Raven Rings cycle finds Hirka in modern-day UK. As she learns to fit in among another group of strange people on her quest to find answers about who and what she is, Rime must deal with the political problems back in Elveroa. As their storylines unite once again, you'll find yourself questioning what you feel about every character and doubting your inferences until the very end.
Despite having much less time with Rime and Hirka, this book engaged me more than the first book did. The translation/writing style of this one felt much smoother, with more varied sentence structure making the immersion into the worlds more realistic for me. I thought the expansion from the small-scale conflict with Urd in book one naturally transitioned into the larger-scale conflict with some of the ancient beings we meet in book 2, promising a thrilling and satisfying conclusion for book 3.
I'm excited to read the finale of this series, and I hope it ends a little happier than books 1 and 2 have!
Despite having much less time with Rime and Hirka, this book engaged me more than the first book did. The translation/writing style of this one felt much smoother, with more varied sentence structure making the immersion into the worlds more realistic for me. I thought the expansion from the small-scale conflict with Urd in book one naturally transitioned into the larger-scale conflict with some of the ancient beings we meet in book 2, promising a thrilling and satisfying conclusion for book 3.
I'm excited to read the finale of this series, and I hope it ends a little happier than books 1 and 2 have!
February 9, 2015
I've been reading this for, what, two months? And I'm only 32 % in. And I also hate DNF'ing books, I cant stand it. I read the first three Evermore books without DNF'ing, and that's a solid 900 pages. I only got through 162 of this.
That's really disappointing, especially considering the hype that is all around this book in Norway. It's not a book, it is THE book. The one everyone raves about and fangirls over.
But I did not get it. I thought it would be the perfect kind of book for me, you know, as it contained magic and was set around (what I think seemed like a) viking-ish time, both two things that I love and have been looking more after.
See, I started this book with a smile on my face, expecting this awesome thrill ride. But it took about fifteen pages for that smile to turn upside down, and after that there was no hope. No matter how hard I tried I couldn't get into the book, and then suddenly I had been reading a chapter and didn't remember anything, and then fifty pages. I didnt understand anything because it did not get my attention at all.
Basically everything I remember from those 160 pages is this: there's a girl named Hirka. She meets a guy. She misses that other guy, who seems like a wimp (and he meets a dancing lady). Her crow isn't really a crow. Her "crow" is a douchebag who I hate. And they introduce the "crow" to a weird pedophile woman who acts really perverted when she really should be terrified.
So if that sounds like your kind of thing, go ahead, pick it up! But I would turn around and find something better if I were you.
That's really disappointing, especially considering the hype that is all around this book in Norway. It's not a book, it is THE book. The one everyone raves about and fangirls over.
But I did not get it. I thought it would be the perfect kind of book for me, you know, as it contained magic and was set around (what I think seemed like a) viking-ish time, both two things that I love and have been looking more after.
See, I started this book with a smile on my face, expecting this awesome thrill ride. But it took about fifteen pages for that smile to turn upside down, and after that there was no hope. No matter how hard I tried I couldn't get into the book, and then suddenly I had been reading a chapter and didn't remember anything, and then fifty pages. I didnt understand anything because it did not get my attention at all.
Basically everything I remember from those 160 pages is this: there's a girl named Hirka. She meets a guy. She misses that other guy, who seems like a wimp (and he meets a dancing lady). Her crow isn't really a crow. Her "crow" is a douchebag who I hate. And they introduce the "crow" to a weird pedophile woman who acts really perverted when she really should be terrified.
So if that sounds like your kind of thing, go ahead, pick it up! But I would turn around and find something better if I were you.
July 23, 2018
Pěkně se nám to zamotává, k čiště fantasy středověkému prostředí se přidává další svět a všechno se ubírá trochu jinak, než jak naznačila první kniha. Hltá se to jedním dechem, originalitu si taky drží, ale na pět hvězd to pořád ještě není. Naštěstí se zmírnily přechody v ději typu "upadám do mdlob/sním atd.", ale mnohem výraznější mi tu přišly účelové náhody, tj. když na sebe události navazují moc přímočaře, aby vedly dál děj požadovaným směrem, příklad toho, co mám na mysli, hodím radši do spoileru:
Ale jinak velice slušná fantasy. Jen teda nevím, který třicátník aktivně používá oslovení "děvenko", pokaždé jsem si musela připomínat, že Stefanovi není třikrát tolik.
Jo, a ten popis Rimeho – v jedničce mi to tak nepřišlo, ale tu jak byl někde popsaný –dlouhé bílé vlasy, vlčí oči, kožená zbroj, DVA meče na zádech. Geralte, doufej, že se o tomto tvém úletu nedozví Yennefer.
Ale jinak velice slušná fantasy. Jen teda nevím, který třicátník aktivně používá oslovení "děvenko", pokaždé jsem si musela připomínat, že Stefanovi není třikrát tolik.
Jo, a ten popis Rimeho – v jedničce mi to tak nepřišlo, ale tu jak byl někde popsaný –dlouhé bílé vlasy, vlčí oči, kožená zbroj, DVA meče na zádech. Geralte, doufej, že se o tomto tvém úletu nedozví Yennefer.
January 8, 2017
Huikea! Vaikka alku kangerteli oman muistin vajavaisuuden vuoksi vei Mätä pian mukanaan. Ihailen Pettersenin kykyä yhdistellä fantasiaa nykymaailmaan ja luoda hahmoja, joista kukaan ei ole selkeästi hyvä tai paha. Tarina rullaa niin että pituus ei tunnu pahalta ja Eeva-Liisa Nyqvistin suomennos soljuu mukavasti.
April 14, 2018
Milujem to! A páčilo sa mi to viac ako jednotka, prekvapivo. Autorka to má perfektne vymyslené a ten zvrat, panebože! Užila som si každú jednu scénu a neskutočne sa teším na trojku! :3
Displaying 1 - 30 of 655 reviews