“Vi pleier alle å tro at barn er vår fremtid, og gamle mennesker er vår fortid. I virkeligheten er det motsatt. For oss personlig er barndommen en fortid som ikke kan returneres, og alderdom er vår fremtid. Vår konkrete fremtid, hvis vi lever for å se den, selvfølgelig. Men vi mennesker er vant til å leve en dag av gangen. Det virker for oss at alderdommen fortsatt er veldig langt unna. Og når den kommer, kan vi ikke endre noe. Den nye generasjonen, den som kom etter oss, er allerede ansvarlig for vår alderdom. Og det virker også for dem at alderdom ikke handler om dem. De ser også på alderdom som noe fra fortiden, uten å innse at det faktisk er deres fremtid.”